Onsdag 12.september reiste jenter 11 i samlet flokk til Haugesund for å oppleve selveste Lyon i Champions League kamp mot Avaldsnes.
Jentene boblet nesten over av forventninger, og hadde det vært decibelmåler i de 4 bilene som kjørte i konvoi nordover over Boknafjorden så kunne vi risikert at Arbeidstilsynet hadde slått foten ned og bedt oss returnere til basen.
Selv om det er stort å få oppleve Champions League live, var det nok spesielt en spiller jentene hadde spesielt store forventninger til. “Vår egen” Ada Hegerberg var bekreftet i start 11eren. Ada er et vanvittig stort idol for jentene våre, og når Ada toppet det med å sende jentene en personlig hilsen under kick-offet vi hadde før sesongstart var det knyttet bånd for livstid mellom jentene våre og verdens beste fotballspiller. Jentene skulle nå endelig få se det store forbilde sitt spille fotball, og kanskje til og med få en autograf hvis man var ekstremt heldig.
Vel fremme fant vi plassene våre på Haugesund Stadion og kampen var igang.
Riktignok oppdaget vi veldig fort at vi var relativt alene om å rope ADA-ADA-ADA og LYON på vår tribunedel, og det spørs om ikke denne langsiden i utgangspunktet var bekledd med Sildakongens mannskaper.
I pausen tok lagleder Oftedal affære og tok direkte kontakt med kamparrangøren for å få innpass på motsatt tribune, noe vi fikk lov til.
Jentene løp over til andre siden og tok plass svært nær den tilreisende fanskaren til Olympique Lyonnais.
Fangruppen forstod fort at jentene våre var i overkant interessert og vi ble vinket bort og invitert til å være med innerst i den harde kjerne.
Vi sang for full hals, og når jentene i tillegg begynte å synge på fransk uten å forstå en tøddel forstod vi at dette var en opplevelse av de sjeldne.
Etterhvert var det egentlig Bogafjelljentene som kjørte hele showet i fanklubben og styrte “damen med stortrommen” til å være med på tidenes “ADA-ADA-ADA”. Når jentene heller ikke klarte å sitte på stolene lenger og begynte å heie helt nede med banen var det nok ikke mange som ikke la merke til 11-åringene fra Bogafjell.
Når dommeren blåste av etter drøye 90 minutt stod det 0-2 på tavla, og vi kunne puste lettet ut over at seieren var i boks.
Spillerne med Ada i spissen tok imot en velfortjent applaus fra publikum før de spaserte mot garderobene.
Så skjer det magiske, en av spillerne kommer ut igjen fra spillertunellen og går med bestemte skritt mot motsatt tribune, og med retning mot et knippe franskmenn med stortrommer og parykker som står sammen med 13 fotballjenter kledd i sort og hvitt med Bogafjell IL på brystet.
Ada smiler og tar i mot en penn og begynner å signere.
“Tusen takk for filmen vi fikk fra deg” sier en av Bogafjelljentene, og blir møtt av blikket til Ada som setter opp verdens største smil.
Er det Bogafjelljentene? Er det jentene mine som er her?”
Bogafjelljentene stråler og setter umåtelig stor pris på at Ada husker igjen laget fra Sandnes med navn, og at hun viser at hun oppriktig setter pris på at vi er tilstede for å heie dem frem.
Etter utallige autografer, selfies, bilder og tårer blir Ada nødt til å forlate fansene til fordel for journalister og media.
Vi som har fulgt med i media de siste dagene og månedene har fått med oss hvilket mediepress søstrene Hegerberg er under.
Og vi som trodde at fotballen alltid var rund, har tatt skammelig feil. Fotballen kan være både spiss og skarp, og når fokuset rundt verdens beste fotballspiller skal være hvilke venner man har, eller ikke har på Facebook så kan man begynne å lure.
For vår del er Ada verdens beste fotballspiller og en hinsides stor motivasjon og inspirasjon for våre 11 år gamle jenter.
Hun viser at hvis man virkelig vil, og er innstilt på å gjøre jobben som trengs, så kan selv en jente fra Sunndalsøra med drøye 4000 innbyggere, som er hvertfall 2000 mindre enn innbyggertallet på Bogafjell, bli verdens beste fotballspiller. Og når storesøsteren Andrine spiller i samme divisjon så skal det statistisk sett være mulig for flere enn èn på Bogafjell å få til det samme.
Joda, vi synes selvfølgelig at det er gøy å spille fotball, det er gøy å spille på lag og være med venner, men opplevelser som denne hvor et idol som Ada gir så mye av seg selv setter veldig dype spor i en 11 år gammel fotballjente, (og en 38 år gammel lagleder for den del).
13 superengasjerte jenter, og 4 småslitne ledere vender snuten tilbake mot Bogafjell og parkerer bilene rundt kl. 22:30.
En dag som aldri blir glemt er over (for denne gang)
Tusen takk for laget jenter, vi gleder oss ihjel til å få være med dere på fotballbanen i mange år til, og vi gleder oss til å se dere vokse i Bogafjell IL.
Så vil vi også få rette en stor takk til Ada (og familien) for engasjementet i norsk og internasjonal fotball. Dere er våre isbrytere, og hvis det mot formodning skulle komme flere stormer håper vi at dere tenker på jentene fra Bogafjell, og hvor mye dette betyr for oss!
Skrevet av Kjelli
lagleder jenter 11
